• 9381 7441

Spørsmål: 

Vi har en datter som nettopp har fylt 9 år, og som sliter mer enn normalt for tiden. Ut i fra det jeg har lest på nett, så lider hun helt klart av tvangstanker. Hun må gjøre forskjellig, og føler at vi i nærmeste familiekan dø hvis hun ikke gjør det. Hun har begynt med å telle, og lager seg regler for hva som må gjøres. Det begynte med litt ekstra vasking, men har utviklet seg og blitt litt ekstremt den siste tiden. 

Jeg har ordnet med samtale med helsestasjonen den 11.4. Har hatt time tid tidligere, men det har av ulike grunner blitt kansellert. Siden de siste 14 dagene har vært ekstreme og hun gråter hver dag på grunn av disseubehagelige tankene føles det som om 11 april er et år unna.

 Hva kan jeg gjøre og si nå mens vi venter for å hjelp henne litt. Jeg må hele tiden bekrefte for henne at hun ikke må gjøre ulike ting. Hun vil at jeg skal følge med henne hele tiden for at hun ikke skal gjøre disse dummetingene som hun sier. Det er mer enn slitsomt, og vil gjerne ha noen råd å følge til vi får profesjonell hjelp.

Svar: 

Tvangstanker om at en i den nærmeste familie, som regel foreldrene, er meget vanlig hos yngre barn som utvikler tvangsproblematikk. For å håndtere uroen og angsten som oppstår ved tanken på at mor eller far skal dø begynner de å gjøre ulike handlinger (telle, vaske, regler og få bekreftelse). I begynnelsen blir de ulike handlingene hensiktsmessige mestringsteknikker da barnet merker at uroen/angsten går ned. Men problemet oppstår da tankene kommer tilbake og barnet føler at de må fortsette å gjøre handlinger for å holde uroen vekk. Dette har tydeligvis blitt tilfelle hos datteren deres. 

Bekreftelsene deres hjelper kunne en kort stund og dessverre er med på å forsterke problemet da angsten vil komme tilbake. Handlingene både hun og dere gjør for å forsikre henne at dere ikke skal dø vil sannsynligvis bare bidra til at hun gjør enda mere tvangshandlinger.

Det er et godt tegn at hun selv kaller handlingene "disse dumme tingene", da er hun selv klar over at dette ikke er hensiktsmessig. Fint om dere kunne snakke med henne om hvor lite hensiktsmessig dette er. Det er viktig å møte hennes truende tanker. Tankene om at dere kan dø. For det kan dere og det vet hun! Som regel er det bedre å snakke om hvor forferdelig dette ville være, fremfor å si at det ikke vil skje. Men da er det også viktig å snakke om hvor små sjanser det er at det vil skje da dere ikke tar risiko utover det som vil gi et godt normalt liv. Det er viktig å ikke skåne/skjerme henne for å føle angst og uro, men isteden hjelpe henne til å føle på angsten og smerten ulike tanker/situasjoner skaper. Det er viktig at barnet lærer å skille mellom tanker og reelle hendelser, men at tanker kan skape vel så sterke følelser som en reell hendelse.

Håper at dette kan være noe til nytte.

Besvart av: Psykolog Kitty Dahl

This website is protected by RSFirewall!, the firewall solution for Joomla!
©2017 Ananke. All Rights Reserved.

Search