Spørsmål: 

  1. Kan tvangen bli verre mens man går i terapi, om ja, hvorfor? Jeg kjenner at jeg får hyppigere tvangstanker, og bruker unnvikelses startegien min mer når jeg går til psykolog.
  2. I en periode har jeg følt med nedtrykt, da har tvangstankene vært mer borte, er det vanlig? Jeg har fått diagnosen OCD, men nå i julen har jeg hatt lite tvang fordi jeg har vært nedstemt, og da begynner jeg med engang å tenke på at jeg kanskje ikke har tvang alikevel. Kanskje jeg er feil diagnostisert. Jeg fyllte alle kriteriene for OCD da jeg fikk psykolog, menalikevel tviler jeg nå ettersom jeg har hatt en god tvangstanke/handling periode...
  3. Jeg har tidligere hatt bulimi, og tenker mye på mat den dag idag. Kjenner en ubehagelig metthetsfølelse hver gang jeg spiser uansett hvor lite, eller hvor mye det er. Har spiseforstyrrelser noen sammenheng med OCD?
  4. Jeg har utrolig mange ubehagelige forestillinger. Dette innebærer at jeg kan sitte i bilen og se for meg mange scenarior der noe fælt skjer. Som oftest handler det om ulykker der jeg, eller andre dør. Jeg blir redd, trist av disse "synene. Et stadig gjentagende "bilde" er at jeg henger meg selv. Når dette bildet viser seg i hodet mitt føles det svært ubehagelig. Hva kan disse synene bety, og har de sammenheng med OCD? Jeg har ingen nytte av disse syner, de er ubehagelige og svært fremtredende. De kommer så og si hver gang jeg kjører bil, buss, og fly.

Svar: 

  1. Om man bruker unnvikelsesstrategier, antar man at tvangstankene kan forekomme hyppigere, eller bli hyppigere lagt merke til. Dette illustrerer vi ofte med tankeeksperimenter hvor man blir bedt om å ikke tenke på noe. Dette er veldig vanskelig. Man blir veldig bevisst egne tanker når man prøver å unngå dem. Dette gjør at du lettere oppdager tankene og de oppleves kanskje enda mer ubehagelige siden man føler at man ikke klarer å kontrollere tankevirksomheten. Tvangen bruker ikke å bli verre under terapi i følge våre kriterier, men det kan kanskje oppleves slik noen ganger siden man endrer strategi. Det jobbes hardt under terapien for å la angsten komme, så de fleste beskriver behandlingen som slitsom. Man lar tankene komme og benytter seg ikke av unnvikelsesstrategier eller tvangshandlinger for å berolige seg selv. På den måten får man testet ut om disse tankene virkelig er noe å frykte.
  2. Tvangslidelse kan ha ulike forløp. Episodisk, slik som du beskriver det, er veldig vanlig. Det som kanskje er noe mer uvanlig er at du sier at tvangen ble mindre når du var nedstemt. Vanligvis er det motsatt.
  3. Som jeg skrev i et tidligere svar angående ortoreksi, så er spiseforstyrrelser nært beslektet tvangslidelse. Noen vil beskrive spiseforstyrrelse som en slags tvangslidelse, men bulimi og anoreksi har såpass lang tradisjon i diagnosesystemet at de vil nok fortsette å eksistere som selvstendige diagnoser, selv om mange mener de kunne blitt kategorisert som en tvangslidelse.
  4. Det du beskriver her er typiske tvangstanker, så det kan absolutt settes i sammenheng med tvang. Tankene du beskriver er en av de vanligste kategoriene av tvangstanker som omhandler tanker om å kunne skade seg selv eller andre.

Besvart av: Psykolog Stian Solem

©2017 Ananke. All Rights Reserved.

Search