• 9381 7441

Referater fra Ålesundsgruppen

Referat fra møte onsdag 15. juni 2011:

I dag fikk vi besøk av psykologene Robert Valderhaug og Ove Helset. De har begge erfaring med behandling av OCD hos barn og unge. Robert begynte som barnepsykolog på begynnelsen av 90-tallet. Han er aktiv innenfor forskning på OCD. Bl.a. gjennom et prosjekt: NordLot, som er et nordisk samarbeidsprosjekt med barn og tvangslidelse, har han registrert gode resultat av behandling som har blitt gitt til barn med OCD. Ove Helset arbeider på BUP som psykolog. Han har erfaring med barn og tvangslidelse.

Robert og Ove foreleste for oss og var innom ulike tema innenfor barn og tvangslidelse. De snakket om tvangstanker, at det er en slags logikk i tvangstankene, men at det er veldig overdrevne tanker.

De var inne på pårørendes rolle i en situasjon med et barn med tvangslidelse. Her var det mange innspill fra publikum. Man er nesten “sjakk matt” som pårørende. Man skal hjelpe barnet, og det skal man gjøre ved og ikke å gi grobunn til tvangen. Dvs. ikke å gi forsikringer, ikke gjøre det “lettere” ved å utføre ritualer for barnet osv. Det betyr at man opplever å se barnet slite, få angst, bli frustrert og lei seg. Det er ikke lett, derfor hjelper mange foreldre barnet med ritualer i stedet. Man letter i nuet, men gir grobunn til tvangen.

Det ble også snakket om tilleggslidelser som tourette og tics. Ca. 75 % har en eller flere andre vansker i tillegg til OCD, som:

  • Andre angstforstyrrelser
  • Tics
  • ADHD
  • Andre adferdsvansker
  • Utviklingsforstyrrelser som f.eks. autisme

Dette kan komplisere behandlingen og medføre problem ved gjennomføring av eksponeringsbehandling. Ettersom OCD er en “stress-sensitiv” lidelse, kan også dette øke symptomene. Robert kom også med en oppfordring til Ananke om å lage en informasjonsbrosjyre til foreldre. Slettes ingen dum ide!

Vi var 11 fremmøtte i dag og fikk et godt og informativt møte. Deltakerne var meget fornøyde og synes det var et interessant tema rundt denne forelesningen.

Noen få av oss ble igjen og hadde sommeravslutning med pizza, noe som ble en liten fiasko da pizzaen ble levert meget sent… Men, men, de som var igjen fikk kose seg med pizzaJ

Nå er jeg i full gang med planlegging av Verdensdagen for psykisk helse, som vil bli markert i oktober. Ikke helt bestemt dato enda. Men tema blir barn og unge med OCD. Så følg med! Her vil det komme gode forelesere og interessante tema!

God sommer til alle J

Hilsen Ann Cecilie


Referat fra møte som ble gjort om til årsmøte, onsdag 23. februar 2011:

Møtet ble omgjort da det kun var meg som møtte opp onsdag 9. februar, da vi egentlig skulle ha årsmøte. I dag var vi fire tilstede. Vi gjennomførte møtet så godt vi kunne. Vi fikk delegert oppgaver og var enige om at vi ønsker lokallaget opp og fram. Men det trengs fler til og dra lasset. Hadde jo vært ønskelig med et lokallag for Romsdalen og, men det får komme etterhvert. Vi vil nok undersøke interessen og muligheten for at vi reiser til Molde og prøver ut et møte der. Jeg, som leder, og en delegat fra Ålesunds-gruppen vil delta på årets landsmøte.

Satser fortsatt på foreleser, håper på og få til dette i april eller mars. Håper på godt oppmøte:)

Ann Cecilie


Referat fra medlemsmøte onsdag 26. januar 2011:

I dag var vi fem fremmøtte. Vi fikk en fin dialog og fikk pratet om mye nyttig. Råd og tips ble utvekslet. Ann Cecilie fortalte om Østmarka oppholdet i November 2010. Til neste møte håper vi at vi får foreleser. Håper da på og se mange fler!

Ann Cecilie

Referat fra juleavslutning på Peppes Pizza 15. desember 2010:

Vi møttes kl 18 til koselig samvær og pizza. Vi ble 6 personer og praten gikk lett. Koselig med en slik avslutning på året.
Jeg vil ønske alle en riktig God Jul og et Godt Nytt År!
Julehilsen fra Ann Cecilie:)


Referat fra møte 24. november 2010:

I dag har vi hatt besøk av terapeut Reidun Brende, som foreleste om kognitive leveregel grupper. Dette er en gruppe-terapi som tilbys via poliklinikken i Ålesund. Man må ha henvisning fra lege hit. I hver gruppe er det åtte personer og hvert kurs består av 18 ganger. Gruppene består av folk som sliter med angstlidelser. De tar utgangspunkt i 11 leveregler, hvor hver og en skal finne sin leveregel som de ønsker å jobbe med. Steg 1 i gruppeterapien er bevisstgjøring. Målet med terapien er å endre tanke og adferd. Første delen av terapien kan være litt tøff på grunn av minner og andres erfaringer. Man går inn i sine leveregler og spør seg selv hvordan man opprettholder disse: med alkohol? Med mat? Med ritualer? Med unngåelser? Og mer… Så kommer spørsmålet: Hva kan vi gjøre for å endre på dette? Noe som vil være en gradvis prosess. Man jobber med å legge ting bak seg, forsoning med vonde ting og også med det å tilgi seg selv. Å tilgi seg selv kan være verre enn å tilgi andre. En huskeregel: Bitterhet skader ikke andre enn en selv! Jeg fikk utdelt: registreringsskjema av negative grunnleggende leveregler, utfordringer av negative automatiske tanker, skriv om forsoning og tilgivelse og informasjon om leveregler. Om noen ønsker disse, ta kontakt med meg så kan jeg sende dette via mail eller post. Dette ble en trivelig og nyttig kveld, og en stor takk til foreleser Reidun Brende! Vi var totalt 10 fremmøtte, synes dette er bra med tanke på vår spredning av medlemmer hva gjelder distanse. Ann CecilieJ


Referat fra møte 13. oktober 2010:

Da har vi startet på igjen etter et lengre opphold i sommer. I juni hadde vi sommeravslutning med pizza på Peppes.
I dag hadde vi vårt første møte i nye lokaler. Kjempefine lokaler midt i Ålesund sentrum: Jugendloftet. Vi var fire tilstede i dag. Vi snakket litt om weekendsamlingen og diskuterte forelesere.Det er sånn vi kom fram til at vi ønsket en terapaut fra poliklinikken i Ålesund til å forelese for oss. Der har de startet opp noe som heter "leveregelgruppe", og dette har fungert meget positivt. Så på vårt neste møte, som blir onsdag 24. november kl 18 -20, vil en kognitiv terapaut undervise/forelese for oss om leveregelgruppe-terapi. Håper at mange tar turen, da jeg trur dette blir interessant og positivt!


Mvh Ann Cecilie


Referat fra møte torsdag 26. mai 2010:

I dag ble vi fem fremmøtte. Hvorav to nye ansikter. Ingen foreleser i dag, det ble samtalekveld. Føler det ble et nyttig og trivelig møte.
Det er viktig med åpenhet og støtte. Og det er det vi får ut av møtene og det gir så mye til hver enkelt. Vi får bare stå på og jobbe for at flere kommer på møtene i Ålesund!
Juni blir det sommeravslutning, håper på å se flere der:)

Ann Cecilie


Referat fra møte onsdag 14. april 2010:

I dag var vi så heldig å få besøk av psykiatrisk sykepleier Erna Moen, som foreleste for oss. Erna arbeider for Aker Sykehus (i Oslo) ved "Spesialpoliklinikk for Angstlidelser". Hennes spesialfelt er: Pårørendes situasjon, og deres viktige rolle i behandlingen av den OCD-lidende. Det er pårørendes situasjon hun foreleste om. Hun fortalte og litt om lidelsen. Vi var 19 fremmøtte, noe vi er meget fornøyd med da dette er rekord for Ålesunds-gruppa! Det ble en aktiv gjeng med spørsmål og innspill. Fikk og tilbakemeldinger på at pårørende fikk nyttig info og at foredraget var meget bra.

Et lite sammendrag fra forelesningen:
Tvangslidelse er en varig lidelse. Det som er viktig er å lære og mestre den!
Bruker man mer enn en time på tvangstanker og tvangshandlinger kan man begynne å snakke om en tvangslidelse.
Faktor som påvirker og forverrer tvang: stress!
Pårørende blir dratt inn i den tvangslidendes mønster i form av
- Forsikringer: vi med tvang er dyktige på å få forsikringer fra pårørende når vi er ”usikre” i forhold til tvangen, men dette gir bare grobunn til tvangen. Har den pårørende svart en gang, og den lidende ikke gir seg, bør den pårørende neste gang svare: ”det har jeg allerede svart på”
- pårørende utfører ritualer for å gjøre det ”lettere” for den lidende (dette er ikke ok under behandling da dette og gir grobunn for tvangen og hjelper ikke personen!)
Tvangslidelse kan være magisk! Vi har magiske tall hvor vi tenker magi i form av ulykkestall og gode tall.
Vi med tvangslidelse vet egentlig hva fornuften sier. Men i en situasjon preget av tvang blir fornuften så liten. Den går over til katastrofetanker (tenk om), som igjen nøytraliseres med magi (tall), vasking, sjekking osv. for å dempe ubehaget. Katastrofetankene blir større enn fornuften.
I tvangens verden er det bare fantasien som setter grenser!
Det er en slags logikk i tvangen, men ikke fornuftig logikk!
En tvangslidelse kan være tidkrevende og energitappende, også for de pårørende. Om en pårørende sier: ”kan du ikke bare la vær?”, virker dette lite støttende for den lidende. Da kan det lett kan oppstå irritasjon og konflikter. Det er viktig at pårørende vet hvordan de kan hjelpe den lidende ved å lære om tvang og få veiledning på hva man kan gjøre og ikke gjøre for å hjelpe.
Den terapiform som viser seg effektiv er eksponering med responsprevensjon.
Samtaleterapi er lite nyttig mot tvang.
Angst: man forventer en fare.
Sentrale følelser for en med tvangslidelse: angst, sinne, skyld, skam, depresjon.
Vi har fysiske tvangshandlinger og vi har tankehandlinger. Ytre og indre handlinger skal behandles likt.

En stor takk til Erna Moen for forelesningenJ

Vennlig hilsen
Ann Cecilie

Referat fra årsmøte onsdag 10.februar 2010:

Vi var faktisk bare tre som møtte opp. Men tre ivrige medlemmer var vi. Masse idemyldring og vettugt kom fram. Vi gjennomførte årsmøte og tok på oss ulike verv. Må si at til og være kun tre personer på møtet, ble det et veldig vellykket og givende årsmøte. Mest kanskje pga at vi alle var villige til å ta i et tak og ta på oss verv. Vi satte konkrete mål i nær framtid på hva vi skal gjøre for å øke antall medlemmer og få fler til å møte på medlemsmøtene våre. Vi har planer om tre forelesere før sommeren, og håper dette lar seg gjennomføre. Vi var enige om at vi ønsket lokallaget Ålesund opp og fram. Dette er viktig arbeid! Vi valgte en delegat pluss leder som skal delta på landsmøte i Oslo 20. mars, noe vi ser fram imot.

Møte onsdag 17. februar ble vi enige om å avlyse da vi mangler foreleser og det har vært såpass dårlig oppmøte. Vi kommer sterkere tilbake i mars, forhåpentligvis med foreleser og god annonsering rundt dette!

Ann Cecilie:)

 

Referat fra juleavslutning i desember:

Trudde faktisk jeg hadde skrevet referat, og lagt ut. Har kanskje ikke lagret eller noe! Kan være litt vims av og til:) Men nå kommer hvertfall et kort referat fra juleavslutningen: Vi var 6 personer som møttes til koselig samvær og god pizza på Peppes Pizza i Ålesund. En hyggelig kveld med hyggelig prat og godt humør. Dumt ikke flere tok turen, men kanskje neste år? :)

Ann Cecilie:)

 

Referat fra møte onsdag 11. november 2009:

I dag ble vi igjen kun tre som møtte opp. Men i dag kom et nytt medlem, veldig hyggelig! Så vi holdt faktisk på en time lenger enn vanlig. Så igjen ble det et nyttig møte og det er godt å føle at man kan være til hjelp for andre:) Litt synd vi ikke hadde foreleser i dag, men kommer sterkere tilbake på dette punktet. Håper på flere forelesere på nyåret og utover. Har en del forslag til forelesere nå, så håper å få de til Ålesund. Følg med i kalenderen! Jeg sender info til medlemmene via mail.

Mvh

Ann Cecilie

 

Referat fra møte onsdag 14. oktober 2009:

I dag var vi tre personer tilstede. Vi fikk pratet en del om tiltak vi vil sette i gang for å få fler folk til møtene. Vi har planlagt og stå på en stand i Ålesund. Dette vil skje så fort vi har brosjyrer for hånd. Ellers snakket vi om å gå ut på lokalradio, legge ut brosjyrer på legekontor og poliklinikk.

Vi fikk også pratet litt om våre problemer og delte erfaringer rundt behandling. Vi var enige om at det er lurt å sette mer fokus på behandling og ulike typer av behandling. Forslag om foreleser fra Ålesund Poliklinikk ble lagt fram. Ett av medlemmene har god erfaring med denne behandleren, så dette virker interessant. Så nå håper vi på å fa han til å forelese for oss i november.

Håper flere vil ta turen innom på neste møte:)

Mvh Ann Cecilie

 

Referat fra møte onsdag 15. mai 2009:

I dag var det duket for sosialt samvær. Dessverre ble det dårlig oppmøte, kun 2 stk ble vi! Så møte ble litt amputert. I juni arrangerer vi sommeravslutning, og kommer sterkere tilbake fra august av med forelesere! Håper folk møter opp på møtene, det er synd om ikke. For vi vil jo beholde lokallaget! Legger ut info om sommeravslutning i kalenderen, mest sannsynlig blir det på Peppes i Ålesund! Håper folk vil ta en tur for sosialt samvær og en matbit.

Mvh

Ann Cecilie:)

 

Referat fra møte onsdag 15. april 2009:

I dag var vi så heldige og fikk besøk av Jonas. Han foreleste om egen tvangslidelse. Han har god erfaring med kognitiv terapi i kombinasjon med ekponering. Dette var meget interessant å høre på. Nye måter å tenke på og en tankevekker for flere! Jonas er en utrolig stor ressurs for ANANKE og en kjempeflink foreleser. Han foreleste på en veldig engasjerende måte og involverte oss som var tilstede med konkrete eksempler, veldig bra! En lærerik og hyggelig kveld. Håper på og få han tilbake til oss ved en senere anledning og.

Tusen takk til Jonas!

Mvh

Ann Cecilie Øines

 

Referat fra møte onsdag 25. mars 2009:

I dag var vi bare 4 fremmøtte. Har kanskje med at det ble utsatt 1 uke denne gangen..? Men vi 4 som var tilstede hadde en god dialog og fikk pratet om mye nyttig. Jeg pratet om mitt opphold på Jølster: 3-ukers intensivt behandlingsopphold. Har svært gode resultater derfra og driver nå eksponeringen hjemme. Det går veldig bra. Jeg føler at jeg har kommet utrolig langt og lært mye om meg selv og håndtering av angsten disse ukene. Godt å komme ut av en hverdag preget av tvangstanker og tvangshandlinger! Jeg vil prate om mitt Jølster-opphold enda en gang på et møte da jeg føler dette er viktig info til de som sliter. Dette er et utrolig effektivt tilbud med utrolig dyktige behandlere.

Mvh

Ann Cecilie Øines

 

Referat fra møte onsdag 18. februar 2009:

I dag var vi så heldig å få besøk av Arne og Margunn Strand som kom helt fra Oslo og hit for å forelese for oss. Arne gjør et suverent arbeid for de pårørende, han er selv pårørende til sin kone Margunn og har mange erfaringer å dele med oss. Her var også gode råd å hente. Margunn kom med innspill og fortalte hvordan hun opplever det i forhold til sin tvangslidelse. Det ble litt galgenhumor rundt det og det var godt å le. Jeg ler alltid sammen med MargunnJ

Arne la vekt på det å: ikke gi opp! Som pårørende er man også utsatt for store påkjenninger. Vi må ikke glemme de pårørende og det de går gjennom. De kan ha vel så behov for terapi de og.
Det er viktig at de pårørende fungerer som en støtte for den lidende. Konflikter oppstår lett. Spesielt om den pårørende prøver å stoppe den tvangslidende i å fullføre ritualet. Dette skaper stor frustrasjon hos den lidende og kan resultere i stor konflikt og sinne.

Det er derfor viktig med veiledning. Den pårørende trenger og veiledning fra behandler/psykolog. Det kan være greit å sette seg ned både, tvangslidende, pårørende og behandler for å sett opp regler. Regler for når den pårørende kan gripe inn for å hjelpe den lidende. Sånn at også den tvangslidende ser på det som en hjelp/støtte og ikke et ”angrep”.

Vi snakket og om behandling og motivasjon. Det kom en del innspill fra de fremmøtte, og de fikk med seg mange gode svar/råd. Det ble en del fokus på hvordan hjelpe til å motivere? Hvordan få den lidende til å ta imot/ønske hjelp? Dette kan være vanskelig og skape fortvilelse for den pårørende som står på sidelinjen og ser hvordan den lidende sliter. Men det viktigste er å være en støtte. Ikke gi tvangen grobunn i form av å hjelpe den lidende til unngåelser! Som det å steppe inn å gjøre alle oppgaver i hjemmet som ikke det lidende klarer, slik at det blir et unngåelsesmønster for den lidende. Dette er en bjørnetjeneste. Men det er og vanskelig å se hvor vanskelig enkelte ting kan være for en som sliter med tvang. Så igjen: derfor er veiledning viktig. Hva kan den pårørende gjøre for å hjelpe?

Og husk: pårørende er hjertelig velkommen på møtene. Kanskje dette kan være en vei å gå for å hente gode råd og motivasjon til å hjelpe sine nære som sliter? Det er en start imot hjelp i alle fall.

Det var 11 fremmøtte på møte i dag, og jeg synes vi fikk et givende og innholdsrikt møte. Trur alle var fornøyde og fått en del svar på ting de lurte på.

Tusen hjertelig takk til Arne og Margunn! Dere er to fantastiske menneskerJ

Mvh
Ann CecilieJ

Referat fra juleavslutning onsdag 17. desember 2008

Det var bare 4 av oss som møtte opp og 2 barn:) Men det var hyggelig likevel. Vi pratet og åt god pizza.

God Jul til dere alle!

Klem Ann Cecilie:)

 

Referat fra markering av "Verdensdagen for Psykisk Helse" på Rica Parken Hotel torsdag 13. november:

Vi var så heldig og hadde Bjarne Hansen som foreleser denne dagen.

Bjarne la fokus på ulike typer tvangslidelser og behandling. Ca. 2% av befolkningen har tvangslidelse, og opp imot 20% har symptomer på tvangslidelse.

Han kom med konkrete eksempler og engasjerte oss med at vi skulle svare på om det var en tvangslidelse det var snakk om eller ikke.

Han snakket og om tvangstanker, tilbakevennende irrasjonelle tanker. Ofte vet den tvangslidende at det er irrasjonelle tanker, Men disse tankene blir katastofetanker som

utløser tvangshandlinger. Han omtalte overgangen til tvangstanker som overgangen til den "magiske tenkningen". Typsiske tanker som starter med: "Enn om.." Eks: "enn om jeg kom

bort i det "skitne" dørhåndtaket?"

Halvparten av de som har fått tvangslidelse fikk det som barn. En god del får tvangslidelse senere, spesielt jenter.

Man finner lite forskjeller på de som får tvang og de som ikke får det.

Folk med tvangslidelse er ofte fantasifulle mennesker med høyere IQ enn gjennomsnittet.

1/3 av de som har tvangslidelse har vasketvang, 1/3 har sjekketvang og siste 1/3 delen er andre ting som f.eks. symmetritvang + andre typer tvang.

Det er ulike former for vasketvang og ulike oppfatninger om hva som er skittent.

Bjarne snakket også om behandling.

Det er lite spontan bedring hos en tvangslidende.

Ulike typer behandling:

  • kirurigisk inngrep: Resultatene er ikke som ønsket
  • "tvangsbehandling" av tvangslidende (før)
  • eksponeringshierarki 0 - 100, hvor 100 er det som utløser mest angst.

Eksponering med responsprevensjon: effektivt! Eksponering: gradvis. Responsprevensjon: kan gå fra 0 - 100 med en gang!

Under behandling er det viktig med:

  • ikke flere tvangshandlinger!
  • v/vasketvang: ingen rene soner!
  • lære og leve med små mengder "skitt"

Her kom Bjarne med et godt tips til behandling:

Fylle en sprayflaske med vann, ta en papribit og dypp i do med urin. Legg papirlappen i vannet og spray rundt på alt: I klesskuffen, dører, møbler osv.

Slik oppnår man ingen "rene" soner. Etter håndvask: spray på hendene!

Et eksempel på hvordan en tvangslidende kan tenke:

Man har 3 glass vann. Man tar en papirlapp som er dyppet i urin, og dypper den i alle 3 glassene. Er det like mye urin i alle glassene?

En person med tvang: ja. En uten tvang: nei.

En tvangslidende har problem med å godta' selv små mengder med "skitt".

Men det er viktig å kunne godta små mengder "skitt". Man er aldri helt ren!

Bjarne snakket også om OCD-skolen i Trondheim. Han fortalte at frivillige studenter har fått tilbud om opplæring i behandling av tvang

og få prøve ut dette på pasienter. Først hadde de 3 dagers kurs, så fikk de behandle pasienter med ukentlig veiledning av psykolog..Studentene har oppnådd

meget gode resultat.

Det er viktig med intesitet i behandlingen, dvs. 2-3 ganger i uken hos behandler. Og eksponering hver dag selv.

Bjarne snakket også om et prøveprosjekt som er under utarbeiding med Helse Vest, hvor man skal kunne tilby pasienter intensiv behandling.,

Modum er et av stedene for dette. Dette bli gjennomført etter jul.

Bjarne arbeider på Østmarka i Trondheim og fortalte om behandlingsopplegget og forløpet der:

  1. Utredningsmøte: 2 1/2' dag: her utarbeides en eksponeringsplan.
  2. ja/nei fra klient
  3. om klient ønsker behandlingsopplegget blir han/hun satt på venteliste.
  4. så er det 3 uker med intensiv behandling

Bjarne snakket om at det dessverre er altfor få steder som har kapasitet til og gjennomføre den type behandling som er mest effektiv for en tvangslidende. Det

er altfor stor fokus på og få bort lange ventelister. Men resultatet er år etter år uten særlig effekt. Alt i alt koster faktisk dette samfunnet mer i form at trygdeutebetalinger osv.

Det burde vært mer fokus på og gi riktig behandling og få pasienten frisk! Men mange behandlere ønsker jo dette, men har ikke kapasitet. Så det er systemet det må gjøres

noe med. Samtaleterapi fungerer ikke!

Takk til Bjarne Hansen for et meget bra møte! Det var også fagpersonell på møte fra psykisk poliklinikk i Ålesund som var meget fornøyde og synes de fikk god informasjon.

Mvh

Ann Cecilie

 

Referat møte Ålesund 22. oktober 2008

I dag var vi kun 3 på møte. Dette kan skyldes at det ble gjort om på datoen, og vi fikk ikk sendt ut invitasjoner. Jeg sendte mail til de adressene jeg hadde.

Men det ble et bra møte likevel:)

Vi tre som var tilstede hadde en god dialog og vi fikk en god prat. Vi pratet om behandling, behandlere, motivasjon og våre økonomiske rettigheter rundt det og være syk.

Vi fikk også diskutert litt rundt hva vi ønsker gjøre på "Verdensdagen for psykisk helse".

Vi snakket også om temaer for kommende møter: evt. en psykolog, en representant fra NAV som kunne fortalt om våre økonimske rettigheter ved sykdom.

Mye interessante innspill og ideer kom fram:)

Neste møte blir onsdag 19. november kl 19, håper på og se mange da:)

Mvh Ann Cecilie

 

Referat møte Ålesund 17. september 2008

I dag var vi så heldig å få Kristen fra OCD-skolen i Trondheim til oss. Vi var 11 personer på møte, både kjente og nye. En fin og engasjert gjeng.

Kristen startet med å fortelle om seg selv. Han fortalte om studiene og om de som frivillig har engasjert seg i OCD-skolen. På OCD-skolen har de behandlet mennesker med tvangslidelser ved hjelp av eksponering med responsprevensjon. De har fulgt opp hver enkelt pasient intensivt 2 ganger i uka i 1,5 timer hver gang og oppsøkt steder og objekter som medfører angst og trang til å utføre tvangshandlinger. Det kom også spørsmål om det er mulig å drive selvhjelp. Det er det jo, men vi diskuterte litt dette og kom fram det er veldig vansklig og ta tak i tvangen og jobbe mot denne lidelsen alene. Men kanksje man kan klare det etter å ha vært gjennom vellykket terapi med eksponering, men fått tilbakefall? En ting er hvertfall sikkert: det krever så vanvittig mye styrke fra den personen som skal klare dette alene og det er viktig at man har overskudd og energi. Stress er et kjent moment som kan forverre tvangshandlinger.

Vi snakket om behnadlingstilbudet rundt om i landet, dette er en gjenganger og folk ønsker selvfølgelig å komme inn i behandling der ekpertisen er bra! Det finnes anbelfalte behandlere både i Oslo, Trondheim og Bergen. Men for oss som bor på litt mindre steder er det ofte vanskelig å finne god nok behandling. Om behandler evt. sitter på en kompetanse, så er kapasiteten ofte dårlig. Det er få som har mulighet til å følge pasienten opp flere ganger i uka i flere timer. Her kom vi inn på programmet som har gått på TV nå, og enige om sånne opplegg skulle vært lagt inn som behandling også her i Norge. Det trur jeg hadde vært et gjennombrudd! Om man bare får rett behandling, og den er intensiv nok, så kan man få et helt nytt liv bare på få uker/måneder. Bare det å kunne stå i det sammen med andre som og sliter, være en støtte for hverandre under behandling. Det er utrolig bra og viktig trur jeg!

Vi snakket også om at mange synes det er vanskelig å ta initiativet til behandling, og kanskje ikke tør gi slipp på tvangen. Grunnlaget for behandling er: motivasjon og vilje. Dette må man ha for at behandlingen skal fungere. Kristen fortalte hvordan man bearbeidet dette med motivasjon, det kunne være ved å kartlegge fordeler/bakdeler ved å ha tvang/jobbe med tvangen. Videre sa han at muligheten for å bli helt frisk er til stede, men det er da viktig at man jobber med all tvang man sliter med. Virkelig ta tak i alt! Men det er alltid en risiko for tilbakefall.

Vi kom også inn på kognitiv terapi, hvordan dette utføres og fungerer. Det er mye nytt her som er på forskningsstadiet, men dette høres meget interessant ut. Helt utrolig hva man kan trene hjernen til! Spennende å følge med framover på dette området. Det finnes også eksponeringsoppgaver for tvangstanker. Vi snakket om rare tanker/skambelagte tanker, og hvordan man skulle jobbe med slike tanker. F.eks: "redd for å bli gal", gjør: prøv å bli gal! Hadde flere eksempler.. og her fikk vi litt galgenhumor rundt ting og tang. Godt å kunne le litt:)

Det ble også delt erfaringer og tips rundt forfattere og bøker om tvang og behandling. Og det ble også opplyst om at det ligger info om litteratur også på Anankes hjemmesider.

Det ble god dialog mellom oss alle og Kristen var kjempeflink til både å fortelle om tvang og behandling for så og svare på spørsmål fra oss.

En stor takk til Kristen!

Mvh Ann Cecilie

Referat fra medlemsmøte i Ålesund onsdag 20 august

På møtet i dag delte vi erfaringer når det gjelder behandling og tilbudet de har her på Sunnmøre i forhold til ellers i landet. Jeg snakket litt om meg selv, og presenterte Ananke og fortalte hva det står for og hvor bra det er med en slik forening. Jeg snakket om samholdet vi hadde på weekendsamlingen og hvor godt det er og kunne prate og virkelig blir forstått av andre som har vet hvordan det er å leve med en tvangslidelse.

Folk åpnet seg på møtet og fortalte om seg selv og pårørende fortalte om sine nærme. Vi fikk pratet og fikk en god dialog. Vi utvekslet ideer om tema og ønsker om forelesere. Vi var 6 på møte, men følte vi hadde et godt utbytte av møte. De nye som kom hadde ringt meg og spurt om de kunne komme selv om de ikke var medlemmer, så det kan hende det er litt dumt og bruke ordet "medlemsmøte" i annonseringen. Vi kom fram til at dette kunne være en grunn til at det ikke kom fler. Jeg håper på og nå fler og bygge opp et solid lokallag hvor vi kan finne støtte og gode råd i hverandre.

Hilsen

Ann Cecilie

 

Referat fra medlemsmøte i Ålesund

Hei! Møtet i Ålesundgruppa gikk kjempefint. Jeg møtte utleier av lokalet, Ellinor, og fikk nøkkel. Lokalet var virkelig koselig, med egen koselig uteplass i bakgården. Jeg hadde kjøpt med litt kaker, kjeks, brus og kaffe. Det var 10 som møtte opp, hvorav 4 nye fjes. Geir og Inger-Lise var kjempeflinke. Og det var veldig interessant og høre på.

Geir snakket om mye viktig som bl.a. det og ikka ha 'skamfølelse' av å ha en tvangslidelse. Det ble litt debatt rundt det å åpne seg på arbeidsplassen, at for mange er det vansklig. Man føler seg litt 'stemplet'. Men spørs om det er kanskje det man selv som føler mest på det? Det er viktig at man tør prate om lidelsen selv om den er psykisk relatert. Og jo mer folk som står fram og mer åpenhet det blir så kanskje det vil bli lettere i framtiden..

Geir kom også med en del sammenligninger og spørsmål relatert til 'normal tenkning' og 'unormal 'tenkning', synes spesielt et eksempel og spørsmål han ga oss var veldig bra: 'La oss si at du er hos legen og skal ta en prøve, og om to timer skal du få vite resultatet om du har kreft eller ikke. Du går ut fra legen. Klarer du disse to timene og tenke på annet enn 'Har jeg kreft?' 'Tenk om jeg har kreft?'? Slik er det jo med oss tvangslidende, 'tenk om..', 'Om jeg ikke vasker meg nå, så...' Tvangstankene regjerer altfor ofte for mange. Men kan man klare å bryte ut? Det var også et tema på møte, det å klare og bryte ut, stoppe rituale. Det var noen tekninkker som kom fram og vi snakket om hvor vanvittig vanskelig det er er å bryte ut og hva det gjør med oss: panikkangst, tvangstanker, hyperventilering osv.

Inger-Lise hadde en ganske tøff historie helt fra sin barndom og til nå. Det var veldig interessant og sterkt.Her og engasjerte gruppa seg med spørsmål og debatt. Inger-Lise snakket om tvangslidelsen og forskjellige former innenfor lidelsen som hun har hatt. I hovedsak er det sjekking/kontroll tvang. Og hun fikk fram hvor vanskelig og hvor mye krefter dette har tatt. Hun snakket om eksponeringsterapi, hvor tøft det var, men også hvilken god virkning det har hatt på henne. Og at hun takket være det i dag kan ha det mye bedre. Hun har valgt å følge sitt livs ønske, å bli kunstner. Vil legge til at hun er en fantastisk kunstner. Og at det er så flott og kunne bruke følelser, også de vonde rundt tvangslidelsen, til noe så positivt som å male flott kunst! Gruppa kom med en god del innspill og spørsmål. Og vi hadde en veldig god dialog. Alle enagsjerte seg:)

Vi delte erfaringer og utvekslet meninger, mye interessant ble sagt. Veldig gøy og positivt at folk var så engasjerte. Vi holdt på til nesten kl 22..:) Etter litt opprydding dro Geir, Inger-Lise og jeg på Egon og spiste
mat. Det og var veldig hyggelig. Geir fikk imponere med Esperanto-språket, og trur det var en spansk kelner som forsto en del av det:) Kjempehyggelig og nyttig å få Geir og Inger-Lise på besøk!

Klem Ann Cecilie:)

This website is protected by RSFirewall!, the firewall solution for Joomla!
©2017 Ananke. All Rights Reserved.

Search