• 9381 7441

Spørsmål:

Jeg har ei nydelig lita datter på 1,5 år. Da hun var 2 mnd fikk jeg tvangstanker om å gjøre henne vondt, ja til og med ta livet av henne. Hun hadde kolikk og vi sov nesten ingen ting de første 2 mnd. Dette skremte meg så mye og jeg tok kontakt med psykiater. Der har jeg gått helt frem til nå. Jeg fikk medisinen Citalopram og den hjalp litt, men jeg har fortsatt noen få vonde tanker igjen. Disse kommer som oftest når jeg er sliten eller trett.

Jeg har sluttet på medisin, og ting er i grunn bra, men sliter litt med noen vonde tanker i ny og ned, ikke hverdag heldigvis. Jeg har kun disse tankene rettet mot min datter. Vil de noen sinne gå bort?

Er kjempe redd for neste gang jeg skal ha barn. Er det andre metoder osv som virker bedre mot tvangtanker av denne arten enn kongnitiv terapi og Citalopram ??

Svar: 

Det er en forferdelig vond opplevelse å få tvangstanker om å skade sitt eget barn! Men dette er langt fra uvanlig og kobles ofte med depresjon etter fødselen. Men tvangstanker om å skade andre er veldig vanlige - og husk: Hovedpoenget med tvangstanker er at det er tanker om handlinger man virkelig ikke ønsker å utføre! Derfor er det de en MINST VIL SKADE en får tvangstanker om å skade.

Nesten alle foreldre med barn som gråter mye, sover lite etc. vil ha flyktige tanker om å handle i sinne eller fortvilelse og skade barnet sitt, men for de fleste er tankene flyktige - de færreste skader jo heldigvis og selvsagt ikke barna sine. For de med tvangstanker tenker vi at problemet ligger i det vi kaller metakognisjon. Metakognisjon er tanker om tanker. Alle tenker vi tanker om de tankene vi tenker. For eksempel tanken om at det betyr noe om hvem vi er hvilke tanker vi tenker. Eller at det er en øket sannsynlighet for at vi kommer til å utføre en bestemt handling dersom vi tenker på å utføre denne handlingen. Mao tanker som "det er ikke tilfeldig hvem som stadig har tanker om å drepe barnet sitt" og "tenk om jeg kommer til å gjøre det fordi jeg tenker det så mye"...

Den beste behandlingen for slike tanker er metakognitiv terapi - dvsbehandling som går ut på å endre metatankene/ tankene om tvangstankene. Denne behandlingen går rett og slett ut på å oppdage at man IKKE gjør alt man tenker, IKKE har helt kontroll over hvilke tanker vi tenker til en hver tid, og IKKE ønsker å gjøre noe bare fordi vi tenker på det... Faktisk er det slik at om det er noe vi ABSOLUTT IKKE ØNSKER Å GJØRE så får en vanligvis ikke mer lyst men mindre lyst (tenk på ubehagelige telefoner som stadig utsettes og lignende)... Det er ofte en misforståelse å koble fra "tenker på" til "ønsker"...

Jeg skriver et kapittel om dette i en bok redigert av K. G. Götestam, utgitt av Psykiatrisk Opplysning i Stavanger: "Tvangslidelser" heter boken, og kapittelet heter "Tvangstanker om å skade".

Jeg ønsker deg lykke til med å arbeide med å endre tankene dine om tvangstankene - tankene kan ikke få deg til å gjøre barnet ditt noe vondt!

Besvart av: Psykolog Leif E.O.Kennair

This website is protected by RSFirewall!, the firewall solution for Joomla!
©2018 Ananke. All Rights Reserved.

Search