• 9381 7441

Spørsmål: 

Jeg har en sønn på 14 år som har tourettes syndrome av moderat karakter.Han har ikke lese eller skrive vansker eller konsentrasjonsproblemer. Etter at han kom i puberteten har vokale og verbale tics blitt mindre fremtredende, men han har fått økt fokus på sunn mat og trening. Han kuttet ut godterispising på dagen og har siden ikke spist godteri. Han er opptatt av hva matvarene inneholder, spesielt fettinnholdet. Han spiser aldri mer enn to brødskiver til ett måltid, men supplerer med frukt og grønnsaker. Han kombinerer gjerne flere matsorter på en litt pussig måte. F.eks at han har sitrondråper på pannekaka sammen med litt sukker. Eller at han kan ha eplebiter oppi youghurt. Han kan f.eks ikke spise pizza to kvelder etter hverandre. Det bør helst være hvitost av lettvarianten oppå pizzaen.Totalt sett er mengden mat normal i forhold til hans alder. Det er matens innhold han er overfokusert på. Det virker som han må ha sitt eget opplegg og at det gir ham en slags form for ha kontroll og trygghetsfølelse. Så lenge han får gjøre det på sin måte er han harmonisk. Det samme gjelder trening. Han må trene litt hver dag med manualer og ett apparat som styrker rygg og mavemuskelatur.Slik jeg har forstått så er dette en måte å kamuflere følelser og lav selvfølelse på. Det må sies at det virker som han har god selvtillit. Han er en ener på skolen, får toppkarakterer, er veldig disiplinert og han har tydeligvis lagt lista høyt i forhold til hva han krever av seg selv. Han er solidarisk og den som trer støttende til når f.eksmedelever trenger hjelp. Han  er perfeksjonist. Det jeg lurer på  om dette med mat og treninger er tvangstanker/ handlinger forbundet med hans tourette,eller om det kan dreie seg om ortoreksi. Takknemlig for svar!

Svar: 

Takk for spørsmålet.

Det er neppe så mange som har hørt om ortoreksi. Ortoreksi finnes ikke i diagnosebøkene, men det begynner å forskes litt på emnet. Lidelsen har blitt beskrevet som en moderne spiseforstyrrelse med overdrevent fokus på sunn mat. Målet er ofte i starten å forbedre helsen, gå ned i vekt eller behandle en sykdom. Til slutt blir denne dietten det viktigste i livet deres. Lidelsen vil føre til sosiale problemer og mye tid som går med til å tenke, planlegge og snakke om mat. Rigiditeten i forhold til mat blir stor. Som de fleste andre lidelser vil man anta at man kan snakke om ulike grader av alvorlighet.Ortoreksi kan også overlappe med andre spiseforstyrrelser.

Å tenke i retning av tvangslidelse er lett å forstå siden også forskerne på spiseforstyrrelser beskriver dette som en slags tvangslidelse. Forortoreksi ser man likheter ved at personene tenker hele tiden på mat (kan ligne på tvangstanker, men er gjerne dystone, det vil si at personene ønsker å ha det på den måten) som igjen ofte medfører sjekking av matvarer og overdrevent fokus på renhet (ligner på tvangshandlinger).

Noen forskere som forsøkte å lage et spørreskjema for ortoreksi fikk store problemer med å skille det fra tvangslidelse. Slik du beskriver situasjonen med din sønn, er det imidlertid for få rapporterte plager i forhold til å tenke at dette må være ortoreksi.

En annen mulighet er at det du beskriver er relatert til det som kalles spektrumlidelser for tvangslidelse. Det finnes flere av disse. En gruppe består av kroppsdysmorfi (forvrengt kroppsbilde), hypokondri og spiseforstyrrelser. En annen gruppe involverer de med impulskontroll problemer slik som patologisk gambling, trikotillomani og selvskadende atferd. En tredje gruppe inkluderer de med nevrologiske lidelser slik som autisme, Aspergers syndrom og Tourettes syndrom. Kombinasjonen med tvangstanker, vanskelig forhold til mat og Tourettes er med andre ord ikke uvanlig. Perfeksjonisme nevner du også. Det kjenner vi igjen som et vanlig personlighetstrekk ved tvangslidelse. Dette er også et kjent trekk for tvangspreget personlighet (kjennetegn: overdreven opptatthet av detaljer, skal gjøre alt riktig, får lite tid til hyggelig tidsfordriv, høye standarder, vanskelig for å la andre hjelpe og oppleves som rigide og sta).

Siden din sønn er 14 år kan man imidlertid ikke si at personligheten hans har stabilisert seg. Slik sett kan hans mulige perfeksjonisme endre seg naturlig med årene. Jeg ville hørt med sønnen din om han opplever noe av dette du beskriver som et problem samtidig som jeg ville holdt et øye med hans sosiale kontakt med jevnaldrende. Lykke til.

Besvart av: Psykolog Stian Solem

This website is protected by RSFirewall!, the firewall solution for Joomla!
©2018 Ananke. All Rights Reserved.

Search