• 9381 7441

Spørsmål: 

Jeg fikk OCD da jeg var 25 år, er nå snart 30. Før den tiden levde jeg et helt normalt liv og gjorde alt  som alle andre normale mennesker gjør. Symptomene mine er vasking av hender, ikke å berøre håndtak, osv. Det som skjer er at dersom jeg berører noe som er urent (for meg) husker jeg det til jeg vasker meg. Pga av det har jeg alltid mye stress og bruke unødvendig tid på slike tanker og rengjøringer. En annen ting er at jeg prøver å rekonstruere hendelser som skjedde for å se om det var noen grunn til vasking eller ikke.  Jeg kan i noen tilfelle husker episoder flere år tilbake i tid.

Er et er mulig å gjøre noe med det selv? Jeg har lest at i de fleste type terapier utsettes man for ting man frykter mest, med mindre det er medisinske behandlinger. Er det funnet noe tall på folk som faktisk har klart å komme seg ut av OCD på egenhånd? Jeg har noen ganger prøvd å gjøre disse tingene på egenhånd men kollapser etter hvert og begynner igjen med det samme. 

Finnes det noen bøker med gjør det selv teknikker? På hvordan man skal klare å tenke unna slike ting når man har eksponert seg selv til sin største frykt...

Svar:

Ja. Det kan man. Men det er vanskelig. Det finnes en rekke selvhjelpsbøker - undertegnede har da også skrevet en slik bok. Men samtidig vil jeg påpeke at det er mye lettere dersom man har hjelp. Det være seg en terapeut, pårørende eller venner. For barn er selvsagt foreldre det mest nærliggende alternativet. Pårørende kan samtidig bli litt for nære for mange, da tvangen frustrerer dem også, og det er derfor ofte greit med profesjonell hjelp. Men det viktigste er å få hjelp i form av støtte til å eksponere seg og til å følge opp behandlingen og til å være systematisk.

La oss se på de tre punktene.

Eksponering med responsprevensjon: Man må kunne ta på skitne ting og deretter la være å vaske/ gjøre det som er vanskelig og ikke benytte tryggingsatferd. Dette står beskrevet mange andre steder.

Oppfølging: Dette må man trene på; om man tar seg en dag fri for å tvange så følger man ikke opp behandlingen. Fordi behandlingen koster noe (det gjør jo tvangen også; den koster mer - men i øyeblikket får man litt fri fra angsten! Men dessverre kommer den tilbake igjen) så må man ha hjelp til å følge opp treningsopplegget sitt (som man må med trening, dietter eller røykeavvenning - mange har lett for å gi opp uten støtte til oppfølging).

Systematikk: Man må begynne med det man kan klare - en oppgave som er overkommelig - og så må man gå videre til neste oppgave. Om man begynner på en for vanskelig oppgave; om man ikke går videre til en mer vanskelig oppgave når man mesterer oppgaven; om man velger en for lett oppgave etc. så får man ikke like god effekt av treningen eller den blir for vanskelig.

Så i konklusjon - det er lurt å lese og det er viktig å gjøre forsøk selv, men det er vanskelig å få det til på egenhånd og derfor viktig å skaffe seg hjelp om det viser seg at det butter imot når en forsøker å mestre tvangen på egenhånd.

(Red.anm: Se litteraturliste på menypunktet "Litteratur")

Besvart av: Psykolog Leif Edward Ottesen Kennair

This website is protected by RSFirewall!, the firewall solution for Joomla!
©2018 Ananke. All Rights Reserved.

Search