Hvordan få hjelp til behandling av OCD
Dette er en veiledning til hvordan man kan få hjelp til diagnostisering og behandling av OCD. Den er utarbeidet av Norsk OCD og angstforening, Ananke i samarbeid med faglig ekspertise på OCD som er tilknyttet foreningen.
Veiledningen er ment for den som har eller har mistanke om at han eller hun har OCD, pårørende og alle kategorier helsepersonell
KORT OM OCD
BEHANDLINGSTILBUD FOR OCD
HVORDAN FÅ HJELP
DERSOM MAN IKKE FÅR HJELP
Vanlige norske ord for OCD i dagligtale er tvangslidelse, tvangstanker, tvangshandlinger eller rett og slett tvang. Symptomer på og beskrivelse av OCD finner du i brosjyren, se link nederst.
OCD er en alvorlig lidelse som har alvorlige og ofte livslange konsekvenser for den som rammes, og for pårørende, dersom riktig behandling ikke gis. Behandling av lidelsen krever spesialkompetanse. Samtaler med psykolog eller annet helsepersonell uten spesialkompetanse hjelper ikke.
Lidelsen er langt mer utbredt enn de fleste er klar over og rammer minst 1 % av befolkningen, dvs 50 000 eller flere personer i Norge. I tillegg vil ubehandlet OCD påvirke 100 000-150 000 pårørende, ofte i så stor grad at det medfører sykemelding i kortere eller lengre tid. Når tvangen hindrer et normalt liv har man krav på utredning. Ubehandlet har lidelsen svært ofte store konsekvenser for et sosialt liv, utdanning og arbeid. Det er derfor viktig for den enkelte, og for samfunnet, at man ved mistanke om OCD blir henvist til en instans med spesialkompetanse på OCD.
Det er svært viktig å vite at det finnes et effektivt og spesialisert tilbud for behandling av OCD i Norge. Og at man har lovfestet rett til denne spesialiserte diagnostiseringen og behandlingen dersom man har behov for det.
Tilbudet er organisert som lokale OCD-team. Se link til oversikt over OCD-team nedenfor.
Henvisning til OCD-team må gjøres av fastlege eller spesialister i offentlig eller privat helsesektor.
Privatpersoner og pårørende kan ta direkte kontakt med flere av OCD-teamene for å sjekke ventetider. Man har rett til diagnostisering og eventuell behandling i hvilket som helst av disse teamene fordi rett til fritt sykehusvalg gjelder også for psykiske lidelser. De fleste har mest effekt av behandling i nærmiljøet da mye av behandlingen foregår i hjemmet og på arbeidsplassen. Det er også lettere i forhold til oppfølgingen.
Diagnostiserings- og behandlingstilbudet for OCD er relativt nytt, og Ananke registrerer at dette tilbudet fremdeles er ukjent for relativt store deler av norsk helsevesen inklusive den psykiske helsetjenesten og privatpraktiserende. Det er dessverre også slik at selve OCD-lidelsen er lite kjent blant helsepersonell, leger og til og med spesialister innen psykologi og psykiatri. Årsaken til dette er at lidelsen får lite oppmerksomhet i utdannelsen av alle typer helsepersonell.
OCD-teamene behandler brukere fra BUP, barn og ungdom opp til 18 år, og fra DPS etter fylte 18 år.
Dersom du ønsker å bli henvist til et OCD-team for utredning av mulig OCD-problematikk, ta kontakt med fastlegen din. Fastlegen vil normalt gjennomføre en kartlegging av problematikken og sende en henvisning til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) eller distriktspsykiatrisk senter (DPS), som vil vurdere rettighetene dine og henvise til et OCD-team. Der blir det foretatt en utvidet vurdering og ut i fra det finne ut om det er en behandlingstrengende OCD. Blir det stilt en OCD diagnose vil behandlingen foregå i OCD-teamet.
Pasienten må kunne forvente å raskt bli henvist til riktig diagnostiserende OCD-team fordi lidelsen kan eskalere raskt.
Det er i tillegg viktig med rask henvisning når det foreligger mistanke om OCD. Dette fordi det, siden spesialistutdannelsen er relativt ny, kan være betydelig ventetid for diagnostisering og behandling.
Dersom pasienten likevel ikke får hjelp av sitt helsepersonell finnes det flere muligheter:
Som nevnt må henvisning til OCD-team gjøres av fastlege eller spesialister i offentlig eller privat helsesektor. Hvis det oppstår problemer anbefales at denne veiledningen fremvises til fastlege eller spesialist. Ananke håper dette er tilstrekkelig til at en henvisning foretas uten ytterligere forsinkelser.
Pasienten og pårørende kan kontakte Ananke som vil gi råd om hvordan man bør forholde seg. Se link til kontaktpersoner nedenfor. Det er viktig å være klar over at Anankes medlemmer ikke har helseutdannelse, men at dette er en brukerorganisasjon med lang erfaring med OCD-pasienter og deres pårørende. Ananke vil derfor være behjelpelig med å kontakte riktig instans slik at man kan bli diagnostisert.
I alvorlige tilfeller av sviktende helsehjelp, noe Ananke dessverre ser altfor mange eksempler på, anbefales det å kontakte Pasient- og brukerombudet. Se link nedenfor.
Ananke kan også rette en henvendelse til Ombudet på vegne av pasienter eller pårørende. Dette vil da bli fulgt opp på individuell basis fra Ombudets side, etter fullmakt. Ananke har bistått ombudet med ikke-medisinsk informasjon i slike tilfeller tidligere, med godt resultat for pasienten.
NB: Ananke understreker at en avgjørelse om at det foreligger OCD eller ikke, kun kan stilles av spesialutdannet helsepersonell.
Lykke til! Og husk: Ananke vil kunne bistå med støtte og råd til både pasienter og pårørende.
Nyttige sider