Ring oss 9381 7441
0 kr0,00

Cart

Du har ingen produkter i handlekurven.

View Cart Checkout

Trichotilomani – hårnapping- og hudplukkingsslidelse

Om Trichotilomani – hårnapping- og hudplukkingsslidelse

• Hvis du i hverdagen jevnlig blir
okkupert av sterk trang til: a) å nappe ut
spesielle hår så det blir hårløse områder.
b) og/eller å plukke/pirke på huden en
eller flere steder på kroppen så det blir sår
• holder du på med begge deler eller bare
en av tingene i lang tid og mot din egen vilje
• skjer dette i stor grad til tross for at du
egentlig ikke vil gjøre det, og prøver å stoppe
med det
• bruker du mer enn en time pr dag på denne
type aktivitet

• har du ofte skyldfølelse for ikke å klare å
la være å nappe hår og/eller plukke/pirke
hud til det blir sår
• føler du mye skam over at du gjør av dette
som skader deg selv og utseende ditt, og
bruker mye tid og kraft på å skjule det for
andre
Da har du kanskje en eller annen grad av
hårnappingslidelse (Trikotillomani) eller
hudplukkingslidelse (skinpicking)
PS. Det finns hjelp for disse lidelsene, selv
om de foreløpig er lite tilgjengelig i Norge

HVA ER TRIKOTILLOMANI

• Tilstanden kjennetegnes av merkbart
hårtap som følge av gjentatt manglende
kontroll over impulser til å nappe ut hår
• Det nappes mest hodehår og øyehår,
deretter fra alle steder på kroppen man
har hår
• Hårene nappes som regel i det skjulte ett
og ett med fingrene (pinsettgrepet)
• Hårnapping blir gjerne ledsaget av ritualer
som omfatter inspeksjon av hår og hårrot, å
stryke det nappede håret over leppene og/
eller tygge på håret/roten
• En del ( 5-18%) pasienter svelger hårene
de napper. Dette kan føre til håransamlinger
(trikobesoar) i mage/tarm som kan hindre
passasje og kreve akutt kirurg

HUDPLUKKINGSLIDELSE

Tilsvarende kjennetegnes hudplukkingslidelse av:
• Egenpåførte sår i huden etter pirking/
plukking på huden uten at det foreligger
en hudlidelse med kløe eller smerter som
grunnlag for pirkingen

• Det pirkes mest i ansiktet, men ofte også
på fingre og rundt negler, på armer, bein,
og bryst
• Hudplukking ledsages også av ritualer
som at noen tygger på eller spiser opp
hudfliker og ruer som pilles av, fordi det
kjennes godt ut

HVA ER FELLES FOR
HUDPLUKKINGSLIDELSE/
HÅRNAPPINGSLIDELSE OG OCD

Fellesskapet med OCD baserer seg både på:
• Det kliniske symptombildet
• Felles gener
• Endel felles symptomer, som repeterende
og «tvangsmessig» handlinger med formål
å redusere følelser
• Tilsvarende mangelfull emosjonell
ivaretakelse i oppveksten som mulig
følelsesmessig bakgrunnskilde
• Pasienter med hårnappings/hudplukkings-lidelse har også overhyppighet av
andre psykiske lidelser som angst (inkludert
OCD), depresjoner og rusavhengighet
• OCD har alltid en katastrofetanke, med
følge av sterk angst som ønskes forebygget eller redusert/fjernet, og handlingene
oppleves som helt nødvendig å gjøre får
å hindre disse tenkte katastrofene i å skje
• Noen med OCD-lignende adferd kjenner at
«jeg må bare gjøre det eller det» – men uten
direkte angst. Det blir dog et sterkt ubehag
om man ikke får gjort det
• TTM/HP er mer styrt av en ubendig lyst
til å plukke eller pirke bort noen spesifikke
hår/eller hudpunkter som de ikke liker at er
der. Det oppleves som godt å få gjort det,
der og da, men fører til skam og skyldfølelse
etterpå, og evt skader i hud og hår

INNSIKT

• Personer som kommer under disse to
diagnosene vet at det de gjør ikke er lurt,
men klarer oftest ikke stoppe med det på
egen hånd

UTBREDELSE OG SYKDOMSDEBUT

• 1,5-3,5 % av befolkningen lider av trikotillomani, og 1-5 % lider av hudplukkingslidelse
• Langt flere kvinner enn menn oppsøker
behandling, og lidelsen kan være dobbelt
så hyppig hos kvinner
• Vanligste periode å begynne med dette
på er 12-16 års alder, men det kan begynne
i alle aldre
• Tilstanden har ofte og ubehandlet et kronisk
svingende forløp og begrenser personens
livsutfoldelse på ulike måter og nivåer

BEHANDLINGSMULIGHETER

• Behandlingsformen Aksept- og
forpliktelsesterapi (ACT) forsterket med
vaneendringstrening og stimuluskontroll(HRT)har sin opprinnelse i USA
• I Norge er denne blitt videreutviklet til
bruk i grupper ved Oslo Universitetssykehus
• Behandlingen består i hovedsak av
ukentlige gruppesesjoner over 10 uker med
2 behandlerer og opptil 7 pasienter
• Det gis 3 boosterbehandlinger det neste
halvåret, med 1, 2, og 3, mnd mellomrom, for
å støtte opp under forlenget egentrening

Et forskningsprosjekt, ved Oslo Universitetssykehus, knyttet til denne behandlingsformen viste i 2017 at nesten
90 % ble bra eller nesten bra etter
behandlingen, og for over 60 % varte
bedringen utover ett år etter avsluttet
behandling

Lenker til artikler m.m

Våre teams

Styret

Styret i Ananke, Norsk OCD og angstforening, Les mer >>

Fagrådet

Fagråd for tvangslidelser (OCD) er etablert av brukerorganisasjonen Norsk OCD forening, Les mer >>

Likepersonsutvalget

Likepersonsutvalget består av mennesker som selv har følt OCD-problematikken på kroppen, Les mer >>

Bli medlem

Meld deg inn i Ananke i dag!

Påmelding