Hvis du i hverdagen jevnlig
• napper ut hår så det blir hårløse områder eller plukker/pirker på huden så det blir sår
• gjør dette til tross for at du egentlig ikke vil gjøre det, og prøver å stoppe uten å lykkes
• bruker mye tid på hårnapping eller hudplukking som går på bekostning av andre aktiviteter
• opplever mye stress eller andre negative følelser grunn av nappingen/plukkingen, eller nappingen/plukkingen går ut over din fungering eller livskvalitet.
Da har du sannsynligvis hårnappingslidelse (trikotillomani) eller hudplukkingslidelse.
Intervju med Ellinor som lider av hårnappingslidelse
HVA ER HÅRNAPPINGSLIDELSE?
• Tilstanden kjennetegnes av merkbart hårtap som følge av gjentatt manglende kontroll over impulser til å nappe ut hår
• Det er mest vanlig å nappe hodehår, øyebryn eller øyevipper men andre områder kan også være involvert
• Hårene nappes som regel i det skjulte ett og ett med fingrene (pinsettgrepet) og kan foregå bevisst eller ubevisst
• Hårnapping blir gjerne ledsaget av ritualer som omfatter inspeksjon av hår og hårrot, å stryke det nappede håret over leppene og/eller tygge på håret/roten
• En del pasienter svelger hårene de napper. Dette kan føre til håransamlinger
(trikobesoar) i mage/tarm som kan hindre passasje og kreve akutt kirurgi
HVA ER HUDPLUKKINGSLIDELSE?
Tilsvarende kjennetegnes hudplukkingslidelse av:
• Selvpåførte sår i huden etter pirking/ plukking på huden uten at det foreligger en hudlidelse med kløe eller smerter som grunnlag for plukkingen
• Gjentatte forsøk på å stoppe å plukke uten å lykkes
• Det pirkes mest i ansiktet, men ofte også på fingre og rundt negler, på armer, bein, og bryst
• Hudplukking kan også ledsages av ritualer som at noen tygger på eller spiser hudfliker og skorper som pilles av, fordi det kjennes «godtvondt» ut.
HVA ER KROPPSFOKUSERTE REPETERENDE ATFERDSLIDELSER?
Kroppsfokuserte repeterende atferdslidelser er en felles betegnelse for hårnappingslidelse, hudplukkingslidelse og andre lignede tilstander slik som alvorlig neglebiting, nesepirking, leppebiting og tanngnissing.r
HVA ER FELLES FOR OCD OG HUDPLUKKINGSLIDELSE/HÅRNAPPINGSLIDELSE?
Fellesskapet med OCD baserer seg på:
• En del felles symptomer, som repeterende handlinger med formål å redusere negative følelser
• Økt komorbiditet mellom OCD og hårnappingslidelse/hudplukkingslidelse
• Overlappende gener
• Overhyppighet av andre psykiske lidelser som angst, depresjoner, ADHD og rusavhengighet
HVA ER FORSKJELLENE MELLOM OCD OG HUDPLUKKINGSLIDELSE/HÅRNAPPINGSLIDELSE?
• I motsetning til hårnappingslidelse/hudplukkingslidelse, kjennetegnes OCD av tvangstanker som er forbundet med sterk angst som ønskes forebygget eller redusert/fjernet. Tvangshandlingene oppleves som helt nødvendig for å unngå katastrofer eller andre negative hendelser.
• Hårnapping- og hudplukkingslidelse er mer styrt av en trang til å plukke eller pirke bort noen spesifikke hår/eller ujevnheter i huden. Det oppleves som godt å få gjort det der og da, men fører til skyldfølelse og skam. Automatisk hårnapping eller hudplukking oppleves mer som en uvane som er vanskelig å slutte med.
UTBREDELSE OG SYKDOMSDEBUT
• I en stor amerikansk befolkningsundersøkelse rapporterte 2.1% av deltagerne at de hadde hudplukkingslidelse og 1.7% at de hadde hårnappingslidelse. I studier der det blir brukt kliniske intervju med strenge diagnostiske krav, blir tallene noe lavere. I en studie fra USA der 2500 personer ble intervjuet om hårnapping, ble det funnet en livtidsforekomst på 1.4%.
• Langt flere kvinner enn menn oppsøker behandling, men ny forskning fra USA har vist at hårnappingslidelse og hudplukkingslidelse kan være like vanlige hos menn.
• Det kan begynne i alle aldre med det er mest vanlig med sykdomsdebut i 12-16 års alder.
BEHANDLINGSMULIGHETER
• Behandlingen som brukes mest i Norge «akseptforsterket atferdsterapi», også kalt for ACT-forsterket adferdsterapi.
• ACT står for Acceptance and Commitment Therapy (Aksept- og forpliktelsesterapi).
• Atfersterapien består av en kombinasjon av vaneendringstrening (HRT; habit reversal training) og stimuluskontroll
• I Norge er akseptforsterket atferdsterapi blitt videreutviklet til bruk i grupper ved Oslo universitetssykehus. Behandlingen består av ukentlige gruppesesjoner over 10 uker og 4 «boosterbehandlinger» det neste året.
• Det er midlertidig inntaksstopp ved Oslo universitetssykehus i 2022-2023 på grunn av en betydelig økning av antall henvisninger uten endring i tilgjengelige arbeidsressurser.
• OCD-teamet ved Nidaros DPS tar inn noen få pasienter med hårnappingslidelse eller hudplukkingslidelse hvert år.
• Det er imidlertid økende interesse for disse lidelsene blant psykologer, sykepleiere, og leger. Du kan bruke arbeidsboken om trikotillomani sammen med din behandler:
Trikotillomani – ACT-forsterket atferdsterapi | ARK Bokhandel. Din terapeut kan skaffe terapeuthåndboken: Trikotillomani – ACT-forsterket atferdsterapi | ARK Bokhandel.
• Arbeidsboken kan også brukes for hudplukkingslidelse og andre kroppsfokuserte repeterende atferdslidelser.
Spørsmål og svar
- “Jeg er blitt fortalt at jeg bare kan stoppe å nappe hår eller pirke på huden hvis jeg vil. Er det så enkelt?”
- Nei, det er ikke så enkelt. Som regel er det hardt arbeid som skal til for å slutte med atferden og noen trenger profesjonell hjelp for å få det til. Noen pasienter som går i behandling har som mål å slutte helt med napping/plukking mens andre pasienter har mindre ambisiøse mål og synes det holder å få redusert adferden slik at det går an å leve med.
- “Jeg har hørt at hudplukkingslidelse og hårnappingslidelse er arvelige. Betyr det at de ikke kan behandles?”
- Nei, det er ikke riktig. Man tenker at man har en genetisk betinget sårbarhet for å utvikle lidelsene. Det betyr ikke at man alltid får den, heller ikke at de ikke kan behandles når man først har fått dem. Videre er hårnapping og hudplukking ofte situasjonsbetinget og miljøfaktorer og opprettholdende faktorer er minst like viktige som genetiske faktorer.
- “Noen mener at hudplukking, hårnapping og neglebiting er forårsaket av stress. Er det riktig?”
- Adferden blir gjerne verre under stress men det betyr ikke at adferden blir forårsaket av stress. Årsakssammenhengen er kompleks og det er ikke mulig å peke på en enkel årsak.
- “Jeg merker ofte at jeg har sittet og nappet/plukket en lang stund uten at jeg er bevisst på det. Er det vanlig?”
- Ja, det er vanlig. Det finnes to typer hårnapping/hudplukking, automatisk og fokusert. Automatisk napping/plukking skjer ubevisst ved lavt aktivitetsnivå, for eksempel under TV-titting eller lesing. Fokusert napping/plukking skjer mer bevist og er ofte utløst av negative følelser eller en intens trang til å nappe/plukke.
Podcasts og tv-programmer/videos:
Hårnappings- og hudplukkingslidelse m/ Karete Jacobsen Meland – Hverdagspsyken – Podcast – Podtail
Episode 34: Hårnapping – Det medisinske fakultet (uio.no).
https://tv.nrk.no/serie/hva-feiler-det-deg (November 9th 2021)
Artikler:
(https://www.nrk.no/livsstil/marit-nappa-ut-haret-_-hadde-trikotillomani-1.15633961),
Hva er trikotillomani? – NRK).
For fagfolk:
Hudplukkingslidelse | Tidsskrift for Den norske legeforening (tidsskriftet.no)
Trikotillomani | Tidsskrift for Den norske legeforening (tidsskriftet.no)